Rettferdighet i asylpolitikken (RIA)

Respekt og rettferdighet for asylsøkere!

Norge fører FN og opinionen bak lyset

Dette leserinnlegget av Christian Holst sto i Stavanger Aftenblad 25. juli 2012. Det er også tilgjengelig på aftenbladet.no

Det finnes fyldig dokumentasjon på at diktaturet i Etiopia er like brutalt i dag som det var da våre 517 papirløse etiopiere flyktet fra landet

Mens 517 papirløse etiopiske flyktninger fra hele landet gikk til søksmål mot staten ved UDI, fikk FNs spesialutsending for migranter, François Crepeau, forsikringer om at alle som omfattes av Norges returavtale med Etiopia har fått den beste saksbehandling som Norge kan gi dem, og at de ikke har noe å frykte ved en tvangsretur.

Det stemmer ikke. 517 papirløse etiopiske flyktninger går ikke til sak mot en overmektig stat for moro skyld. Deres redsel for å bli returnert er ikke uten grunn. Hadde det vært så trygt, enkelt og greit å reetablere seg i Etiopia med den startkapitalen som Norge tilbyr dem, ville de ha reist for lengst. Men de vet bedre: Det finnes fyldig dokumentasjon fra blant annet FN og Human Rights Watch på at diktaturet i Etiopia er like brutalt i dag som det var da de flyktet fra landet: vilkårlig fengsling, drap, voldtekt og tortur. Svartelisting av antatte regimemotstandere som fratar dem muligheten for å få en jobb og en framtid. Norge er eneste land i Europa som har en returavtale med Etiopia.

Framfor å forholde seg til realitetene, fører myndighetene FN og den norske opinion bak lyset mot bedre vitende. I brevet som Justisdepartementet ved direktør Thor Arne Aas sendte til FNs spesialutsending 25. mai, blir det vist til generelle retningslinjer for behandling av asylsøknader (oversatt fra engelsk): «Ingen personopplysninger vil bli gitt til en fremmed makt før Utlendingsnemda (UNE) er sikker på at ikke asylsøkeren trenger beskyttelse.»

Og videre: «Personer som risikerer straffeforfølgelse med dødsdom, tortur eller annen inhuman eller degraderende avstraffelse vil bli gitt asyl. En slik person skal ikke under noen omstendigheter bli returnert.»

I et intervju med NRK følges dette opp av statssekretær Pål Lønseth som uttalte: «Vi er trygge på at de som får et nei ikke har beskyttelsesbehov. Dette er uproblematisk for oss. Vi har inngått en avtale med Etiopia som ligger fast. Den handler ikke bare om tvangsretur, men legger først og fremst til rette for en ordnet, frivillig retur.»

517 papirløse etiopiske flyktninger stoler ikke på disse forsikringene. Noen av dem sier de heller vil ta sitt eget liv enn å bli tvangsreturnert. En av dem sammenligner en tvangsretur til Etiopia med myndighetenes tette samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten under den annen verdenskrig da norske jøder ble deportert til tyske konsentrasjonsleirer. Det vil bli en skammens tid for Norge dersom tvangsreturen iverksettes, hevder han.

Asylsøkerne har selv fått oppleve grove mangler ved saksbehandlingen av søknadene deres, og en gjennomgående mistenkeliggjøring av egne motiver. Tolketjenesten på eget språk er mangelfull. Vesentlige oversetterfeil blir ikke rettet opp i asylmappene. Saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE sitter på sine kontorer og relativiserer asylsøkernes lidelser: De har ikke sett nok død, opplevd nok tortur, de hevder gruppevoldtekten var et enkeltstående tilfelle. Det anses som usannsynlig at det vil skje igjen. Dype arr i kropp og sjel hos asylsøkeren gjør ikke inntrykk. Tvilen skal konsekvent komme staten til gode, og ikke omvendt, slik vanlig rettspraksis skal være. Dessuten er begrepet innvandringspolitiske hensyn godt å ty til når det røyner på og folk flest mener at grensene for rettferdighet og anstendighet for lengst er nådd. En del av advokatene som følger dem opp, er mer opptatt av lett-tjente penger enn å legge seg i selen for reelt å utgjøre en forskjell. Vedtak fra UNE/UDI gis på et vanskelig byråkratinorsk. Det er asylsøkerens ansvar å tyde budskapet.

Mange av de 517 papirløse etiopiske flyktningene har et endelig avslag fra UDI fra flere år tilbake i tid. Forhold av betydning for å vurdere deres status i Norge kan ha endret seg – ikke minst hva angår politiske aktiviteter her i landet. De etiopiske asylsøkerne var blant dem som var best integrert i samfunnet. De hadde et arbeid, og noen stod på randen til å kjøpe seg egen bolig da tragedien sett fra deres ståsted inntraff: fra 1. januar 2011 ble alle skattekort til asylsøkere med endelig avslag på asylsøknaden inndradd. De kunne ikke lenger forsørge seg selv. Skuffelsen og fornedrelsen var enorm. For flere ble dette starten på å etablere lokale nettverk for å drive politisk virksomhet. Myndigheter og opinion måtte få vite mer om de livstruende tilstandene i hjemlandet. En sideeffekt av dette er at spioner for den etiopiske ambassaden i Sverige lett kan registrere hvem som fortsatt bærer nag til det lengesittende diktaturregimet i Addis Abeba. De politiske aktivistenes retur til hjemlandet vil bli imøtesett med en særlig interesse.

Vi var omtrent 40 frivillige i Stavanger- og Sandnes-området som skrev 60 ombegjæringssøknader for papirløse etiopiske flyktninger til UDI like før returavtalen med Etiopia ble inngått 15. mars i år. Vi ble opprørt over den graden av urettferdighet, uanstendighet og vilkårlighet som er blitt disse medmenneskene til del. Vi vet at de ikke er alene blant papirløse flyktninger om å ha det på denne måten, men returavtalen framtvang en durabelig dugnadsinnsats for akkurat denne gruppen som satte dype spor. For bedre å koordinere og styrke vårt engasjement er organisasjonen Rettferdighet i asylpolitiken (RIA) – Støttenettverk for papirløse flyktninger i Rogaland blitt dannet.

RIA skal på lokalt og nasjonalt plan aktivt støtte de 517 papirløse etiopiske flyktningenes dristige søksmål mot staten. Neste gang Norge må svare på FNs kritiske spørsmål forventer vi mer oppriktighet og mindre arroganse.

Advertisements

One comment on “Norge fører FN og opinionen bak lyset

  1. Flott skrevet! Absolutt på sin plass. Det er mange huller i den norske asylforvaltningen. Og likegyldighet og bortforklaringer for de med hovedansvaret,departementet, gjør ikke saken bedre. Selverfart jobbing med å hjelpe asylsøkere i mer enn 20 år i Norge viser at byråkratiet skjuler mange opplagte feil og mangler vilje til å rette på dem når de blir påpekt. Advokater som kjemper for sakene blir trøtte og motløse av å ikke bli hørt og andre ser muligheten til å tjene alvorlig mye penger på andre menneskers lidelser.
    15000 kroner må en asylsøker gjerne betale for å få et brev skrevet til UNE av en av de beste advokatene. Hvor skal de hente disse pengene-uten arbeidstillatelse? Rått spill om menneskers liv,på alle bauer og kanter. Og de mest traumatiserte og misbrukte blir de mest ressurssvarke som faller helt igjennom og ikke får hjelp, hverken av advokater eller andre støttespillere.
    Det er forøvrig ikke ulikt fra annet byråkratisk arbeid i Norge i forhold til sosialhjelpsmottakere og trygdede som trenger hjelp i sine saker. Men det slår ekstra hardt ut mot mennesker soom setter hele sitt liv på spill.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 30. juli 2012 av i Etiopia, Returavtale, RIA.
%d bloggers like this: