Rettferdighet i asylpolitikken (RIA)

Respekt og rettferdighet for asylsøkere!

Det trengs et ungdomsopprør

20130314-181813.jpg

Jeg vil gi honnør til Eskil Pedersen, Jacob Bjelland Eriksen og de andre AUF-ernes engasjement i saken om de lengeværende asylbarna. Det er en skam at fylkesårsmøtet i Rogaland Ap ikke sluttet opp om AUF sitt syn på asylbarna. I april er det landsmøte i Ap.

Da står sannsynligvis også slaget om de lengeværende barna, en kraftig syretest på partiets hjertelag. Den beinharde linjen regjeringen til nå har vist overfor de lengeværende barna har fått meg til å tenke mer og mer på om partiet lider av alvorlig hjertesvikt. I alle fall må det være forstyrrelser i hjerterytmen, som ikke slår i takt med partiets grunnverdier.

I fjor var det mange som kanskje ikke visste særlig om de lengeværende asylbarna og de svært helseskadelige belastningene mange av dem har vært utsatt for. I dag er det ingen som har fulgt litt med i debatten som kan si dette lenger. Vi vet.

Barnepsykiater Aina B Vaage har blant annet vist til at traumer som har blitt påført asylsøkere har større skadevirkninger enn traumer påført i krig. Dette er ikke en påstand, det er forskning. Barn av asylsøkere på mottak opplever en oppvekst under forhold som er vel så belastende som under krig. De opplever hjelpeløshet, og utrygghet, skremmende opplevelser, som f.eks når politiet kommer og henter naboefamilier med makt nattestid. Mange utvikler etter hvert angst, apati og depresjon, og når situasjonen varer kan dette medføre alvorlige, varige helseskader.

Vi ville aldri tillate en slik livssituasjon for «norske» barn. Vi tar ikke ansvar om vi kaster ut barn som har levd under slike forhold lenge. Vi kan gjerne diskutere hvor streng asylpolitikken skal være framover, og hvor raskt eventuelle tvangsreturer skal gjennomføres, men myndighetene må ta ansvar og bære byrden for å ha latt disse barna bli her i landet så lenge. Det er verken rettferdig eller raust å la barna måtte ta konsekvensene for dette.

Det trengs et ungdomsopprør mot den nymoraliserende, kyniske og hensynsløse retorikken som mektige politiske krefter har skapt når de sier at «foreldrene skyver barna foran seg». Foreldrene gjør ikke annet enn det alle oppegående foreldre ville gjort; forsøke å verne og beskytte barna, det mest dyrebare de har.

Staten er nødt til å ta ansvar for at barna har blitt værende, at de har pådratt seg helsebelastninger, at de har opparbeidet seg tilknytning til Norge. Ansvar i denne sammenheng betyr å sette en grense for hvor lenge barn skal måtte leve i uvisshet om egen framtid. Barn knytter seg til folk og miljøer. Det er verken humant eller rettferdig å kaste ut barn som Nathan på 8 og Yalda på 10 år, barn som har vokst opp i Norge.

Når regjeringen hevder at barnas beste er et grunnleggende hensyn, men ikke det eneste hensyn, så forteller de bare at selv om vi vet hva som er barns beste, så setter vi dette hensynsløst til side når det passer. Da er dette ikke lenger barns beste et grunnleggende hensyn, kun en syltynn retorisk staffasje.

Det trengs et ungdomsopprør i Arbeiderpartiet for en varm og klar solidaritetslinje, som en soleklart motvekt til regjeringens steile, uforsonlige og fastlåste holdning, i hovedsak konstruert og framført av statssekretær Lønseth. Vi kan ikke ha noe av at Arbeiderpartiets asylpolitikk til forveksling ligner mer og mer på Frps asylpolitikk.

Vi kan ikke ha et Norge som kaster ut uskyldige barn som gjennom år har blitt integrert i nærmiljø, skole og samfunn. Vi kan ikke ha en politikk som straffer barn og unge for at foreldrene har vært for redde til å handle slik myndighetene har krevd. De er utrolig at vi skal være redde for konsekvensene av å behandle noen hundre asylbarn på en raus og human måte her i verdens rikeste land. Til sammenligning har president Obama, i et gjeldstynget USA, nylig foreslått å gi amnesti til 11 millioner illegale innvandrere.

Her på berget står det fram Høyreordførere i Bergen, i Tromsø, og folk fra alle samfunnslag og politiske partier og krever endring og en verdig løsning for de lengeværende asylbarna.
Det er flaut hvis AP ledelsen velger å bli det partiet som skyver foreldrene foran seg for å ramme uskyldige barn. Og flaut at nettopp disse er de som skal framstå som modeller og idealer for AUF. Det er nå det gjelder. Landsmøtet er i april og valget er til høsten. Mon tro om regjeringen tar AUF så alvorlig at de lar de lengeværende barna være her da?

Ulf Ludvigsen, medlem i RIA. Artikkelen har stått på trykk i Aftenbladets papirutgave

Advertisements

Om Terje Høyland

Reisen fortsetter. Litt ubeskyttet sagt så handler denne reisen om å bringe IMI Kirken ut til nasjonene og nasjonene inn i IMI Kirken. Ubeskyttet fordi det dypest sett handler om å bringe Jesus til nasjonene og å møte nasjonene slik Jesus ville ha gjort det. Upresist fordi det også handler om deg, din gruppe, din business eller din menighet som slår følge med oss ut i verden. Terje Høyland + 47 47279194 / terje@imikirken.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 14. mars 2013 av i SAKEN&KAMPEN.
%d bloggers like this: