Rettferdighet i asylpolitikken (RIA)

Respekt og rettferdighet for asylsøkere!

To års kamp for Etioperne

20131229-150400.jpg

I januar 2012 trodde vi at norske myndighter skulle rydde opp for ca 4-500 lengeventede etiopere. Mange av dem hadde allerede da ventet i 5-17 år. Isteden ble det klart at Norge som eneste Europeisk nasjon hadde inngått returavtale med diktaturstyret i Etiopia. Siden 2005 har man år etter år skrudd til grepet i Etiopia og både Amnesty og Human Right Watch har i en årrekke påpekt grove overgrep mot opposisjon, media, enkeltpersoner og hele folkegrupper. Det virker som om våre politikere ikke tar dette inn over seg. En bred politisk unnfallenhet har tillatt at det har gått enda 2 år med stort psykisk press, uvisshet og sosial nød. Å samtidig ta skattekort fra samtlige er et grep som er grunnlovsstridig og forvansker en fastlåst situasjon for både barn og voksne.

Siden januar 2012 har mange gode krefter stått på. Både NOAS, Foreningen av 12 jan, SEIF og RIA har vært i frontlinjen. Ca 50 av dem som skulle ut er nå reddet gjennom at de har fått opphold. Ca 50 er sporløst forsvunnet. Noen av dem orket ikke mer og tok sitt liv. Over 330 gjenstår. To ganger i år har RIA fylt Arneageren for å be om opprydding i denne saken. Opprydding trenges likedan for lengeventende Eritrere. Her vil det være like vilt å opprette returavtale og at Norge har prøvd å få det til er rett og slett ikke bra.

Leder for NOAS, Ann-Magrit Austenå skrev i feb 2012: «Norske myndigheter forplikter seg til å gi etiopisk etterretning «så mye informasjon som mulig om personene som returneres». Ingen FN-organer eller uavhengig organisasjon skal føre tilsyn med retur og reintegrering»

Heller ikke denne alvorlige bristen er det gjort noe med fra norske myndigheters side.

Det er fremdeles grunn til å stille spørsmål med at Norge også støtter diktaturstyret med 600 millioner kroner i året.

Jeg kjenner ikke igjen mitt Norge. Kan vi være bekjent av dette?

Hva kan være drivkraften?

Et moment kan være storpolitikk, hvor Etiopia er en av få allierte i kampen mot terror. Bl.a som naboland til Somalia og sentralt plassert mellom nord Afrika og Midt Østen. Ser vi gjennom fingrene fordi vi er avhengig av Etiopias gunst? Det er uansett en høy pris å betale for et land som Norge som hevder seg å være fredslandet fremfor de fleste.

Et annet moment er vernet av vår egen velstand. Vi deler ikke lenger. Dugnadsånden er dødende, ihvertfall når det gjelder internasjonal bistand. Vår velfortjente velstand vil hele verden nå ha biter av. Det blir ikke aktuelt. En slik tekning ser ut til å bre seg i Norge, langt utenfor de lysebrune nettdebattene.

Spørsmålet er om vi også har en fremmedfrykt som lever i beste vellgående. Jeg var på en måte «lettet» da 22 juli massakren viste seg å være et verk av en etnisk norsk. For ville politikerne og det norske folk ha fremstått like balansert og samlet om udåden hadde hatt utenlansk forfatter? Vil vårt land og vårt kontinent gjennta fortidens fremmedhat når jobbene blir færre og økonomisk urolighet setter inn? Jeg er ikke optimist. Jeg tror når en svært brutal behandling av lengeventende har så bred politisk støtte, så skyldes det også elementer av grums og politisk redsel for dette grumset i større deler av velgermassen.
Retorikken som brukes underbygger dette, hvor bl.a begrepet kriminell asylsøker brukes om langt flere enn dem du tror. Bl.a vil alle som på tross av avslag, ikke har reist tilbake til tortur i Etiopia være returnektere og kriminelle. At oppegående politikere tillater og selv bruker en slik begrepsbruk tror jeg også sier noe om grumset i den norske folkesjel. Når den er såpass tydelig i en tid med velstand som landet aldri har sett maken til, gir frykt for hva som skjer når Europa igjen blir merket av sosial uro.

Kampen for en rettferdig asylpolitikk fortsetter. Det vil aldri bli rettferdig og god asylpolitikk å risikere livet til etiopere ved å la dem gå år etter år på vent i Norge eller ved å sende dem i klypene på diktaturstyret i Etiopia. RIA fortsetter kampen for en opprydding. Samtidig så må asylprosessen forbedres slik at færre blir lengeventende.

Av Terje Høyland
Styreleder i RIA

Advertisements

Om IMI INTERNASJONAL

Reisen fortsetter. Litt ubeskyttet sagt så handler denne reisen om å bringe IMI Kirken ut til nasjonene og nasjonene inn i IMI Kirken. Ubeskyttet fordi det dypest sett handler om å bringe Jesus til nasjonene og å møte nasjonene slik Jesus ville ha gjort det. Upresist fordi det også handler om deg, din gruppe, din business eller din menighet som slår følge med oss ut i verden. Terje Høyland + 47 47279194 / terje@imikirken.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 31. desember 2013 av i Etiopia, RIA.
%d bloggers like this: