Rettferdighet i asylpolitikken (RIA)

Respekt og rettferdighet for asylsøkere!

Prosessen mot somalierne. Av advokat Arild Humlen, Den Somaliske Rettsvernforening/høyesterettsadvokat.

IMG_0051

Statens «ugjendrivelige bevis» bygger på tynt grunnlag, men kan ikke motbevises av somalierne.  Ingen dokumentasjon fra somaliske myndigheter eller erklæringer fra familie eller andre nærstående i Somalia legges til grunn som troverdige bevis. I denne posisjonen oppstår et vakuum, som har forårsaket en eksplosjon av utrygghet og frykt hos somaliere i Norge.

Les Arild Humlens artikkel (Dagbladet, Meninger 04.01.2017)  (Markering av tekst er gjort av meg, Lene.)

Bakgrunnen for tilstrømmingen fra Somalia de siste  tiårene er at Somalia er ett av Afrikas mest krigsutsatte og krigsherjede land.  

Regjeringen har innledet en prosess hvor i underkant av 2000 somaliere nå står i fare for å miste sin midlertidige oppholdstillatelse. Dette begrunnes med at situasjonen i Somalia er bedret, og at det er trygt å reise tilbake. Lovverket rammer også personer fra andre land, ikke minst er det mange afghanere som har blitt sendt tilbake til en usikker hverdag i et krigsherjet land.

Samtidig er det fra politisk hold blitt vist vilje til å effektuere tilbakekalling av statsborgerskap der en tror det har blitt gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger under asylsøknadsprosessen. Dette har forårsaket frykt og til dels panikk hos somalierne som bor her.

Svært mange føler seg utsatt som gruppe, særlig med bakgrunn i den dokumentasjon som presenteres som bevisgrunnlaget for tilbakekallsvedtakene. Det somaliske miljøet i Norge frykter konsekvensene av dette, og ber politikerne være klar over faren for brudd på menneskerettigheter dette kan innebære.

Bakgrunnen for tilstrømmingen fra Somalia de siste tiårene er at Somalia er ett av Afrikas mest krigsutsatte og krigsherjede land. Blant somalierne i utlendighet er det mange som sliter med ettervirkninger fra overgrep og traumatiske krigsopplevelser. Dette kombinert med kort botid i Norge har gjort og gjør at somaliere som gruppe har integreringsutfordringer i Norge. I følge SSB scorer somaliere blant annet dårligst på arbeidsmarkedet, noe som slår negativt ut i integreringsprosessen. Somaliere i Norge er sånn sett den mest sårbare innvandringsgruppen, som har et særlig behov positive integreringstiltak.

I dag skjer det motsatte gjennom den jakten som er innledet mot somaliere for å avdekke mulige falske identiteter for så å tilbakekalle oppholdstillatelser, permanente oppholdstillatelser og statsborgerskap. Problemene i mange av tilbakekallssakene er bevisgrunnlaget. Det er klare mangler i tilbakekallsbegrunnelsene, og tilbakekallingene framstår mer som overgrep enn som nødvendige grep for å oppfylle lovens intensjon.

Tilbakekallingene rammer mange med lang oppholdstid, ofte med ervervede statsborgerskap. Ofte rammer det andre og tredje generasjoner med egne tilknytninger til Norge og uten noen reell tilknytning eller forankring i Somalia.

Grunnet borgerkrigen i Somalia er det vanskelig å finne fram til sikre metoder for å fastslå identiteten til somaliske flyktninger. Det finnes ikke noen systematisk og tillitsvekkende personregistrering i Somalia, og norske myndigheter anerkjenner ingen personlige dokumenter utstedt i Somalia.

Krigen har ført til en stor folkevandring, både internt og til utlandet. Familier er splittet og de fleste i utlendighet har lite eller ingen tilhørighet og nettverk i de områdene som en gang var deres hjem. At folk har bodd i andre land, og kanskje skaffet seg en annen dialekt enn der de opprinnelig kom fra inngår i norske myndigheters indirekte bevis i tilbakekallsvedtakene.

Somaliere har i disse sakene få muligheter til å imøtegå anførslene fra utlendingsforvaltningen, ettersom ingen dokumentasjon fra somaliske myndigheter eller erklæringer fra familie eller andre nærstående i Somalia legges til grunn som troverdige bevis. I denne posisjonen oppstår et vakuum, som har forårsaket en eksplosjon av utrygghet og frykt hos somaliere i Norge.

Ofte er krav om tilbakekalling begrunnet i tips fra personer i det somaliske miljøene, Facebook-kommunikasjon, pengeoverføringer via Hawala-systemet, telefon og adressehistorikk mv. Alle disse «bevisene» anføres av utlendingsmyndighetene som ugjendrivelige for at utlendingen har gitt uriktige opplysninger om sin opprinnelse og identitet. Det ugjendrivelige elementet i disse «bevisene» er ikke sannhetsinnholdet, men det faktum at somaliere av ovennevnte grunner er hjelpeløse i forsøket på å framlegge motbevis.

Tips fra anonyme kilder i det somaliske miljøet er, utover svakhetene med anonyme tips generelt, også direkte farlig å bygge på. Somalia er et land med historiske motsetninger, hvor svært mange konfliktlinjer følger klanslinjene.

Gamle konflikter mellom klanene vil derfor materialisere seg gjennom tipsing om andre somaliere som ledd i en hevn forankret i gamle klanskonflikter. Facebook-profiler kan knapt tas alvorlig som kilde til sannhet, ettersom egne beskrivelser ofte fungerer som skryteplattformer mot sosiale miljøer. Pengeoverføringer til personer i andre land eller landområder i Somalia enn der en har oppgitt å komme fra, har naturlig sammenheng med konsekvenser av interne og eksterne forflytninger med bakgrunn i borgerkrigen.

Sporing av mottakere av økonomiske pengeoverføringer har ingen verdi som identitets- og opphavsforankringer når det gjelder somaliere. Videre er slike overføringer også et utslag fra klanssystemet, hvor hjelpeplikten innad i klanene er en forventning som mange føler en plikt til å oppfylle.

Pengeoverføringer vil derfor være motivert av slike forhold, som er uavhengig av egen opprinnelse og identitet. Telefonhistorikk vil heller ikke være noen tillitsvekkende sporing av eget opprinnelsessted, ettersom familier og nærmiljøer i årtier har blitt revet opp som en følge av krigene og både nære og fjerne familiemedlemmer har flyttet til naboland som overlevelsesstrategi.

Slike bevisgrunnlag som brukes av utlendingsmyndighetene er så usikre og tilfeldige at de ikke bør inngå i de bærende elementene i tilbakekallssakene. En tilbakekalling av etablerte rettigheter i Norge er så inngripende at de sviktende bevisgrunnlagene vedtakene bygger på er en skandale for rettssikkerheten for somaliere i Norge. Det er i utgangspunktet en svak og ubeskyttet gruppe som har lite å stille opp mot når statens anførsler på svake bevisgrunnlag rammer med stor kraft.

Rettssikkerhetens soliditet viser seg først og fremst når rettsstillingen til svake og marginaliserte grupper fastlegges. Den testen består ikke Norge i møte med problemstillingene i tilbakekallssakene mot somaliere i Norge.

Advokat Arild Humlen,

Dagbladet, Meninger, 04.01.2017

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 27. februar 2017 av i Advokat Arild Humlen, Somaliere, statsborgerskap, Uncategorized.
%d bloggers like this: