Rettferdighet i asylpolitikken (RIA)

Respekt og rettferdighet for asylsøkere!

Hva skjer når både Sandnes og Stavanger mottak nedlegges med få måneders mellomrom?

images-6Sandnes mottak ble nedlagt 1.12.2016, Stavanger legges ned i april 2017.  Les Gunhild Andersens og Brit Nustads åpne brev til Erna Solberg i sakens anledning (se nedenfor)

Staten bryter barnekonvensjonen når asylmottak nedlegges og asylbarn må flytte for 3., 4. eller 5. gang på ett år. Dette uttalte fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa i november (2016), da 106 asylbarn måtte flytte pga nedlegging av mottak i Sør-Rogaland.

Nedlegging av mottak rammer spesielt barn  hardt. Flytting innebærer at at de må skifte barnehage eller skole for tredje eller fjerde gang på et år – disse barna som trenger trygghet og stabilitet i særlig grad.  Frivillige som gjør en innsats for «hverdagsintegrering» lokalt, føler at myndighetene med denne praksisen motarbeider integreringsarbeidet de driver.

Åpent brev til Erna Solberg (januar 2017):

Hverdagsintegrering og nedlegging av mottak.

I din nyttårstal til det norske folk oppmuntret du til engasjement, til å ta vel imot og inkludere mennesker som kommer til Norge og søker tilflukt her.

Vi bidrar til integrering. Vi bor i Rogaland – en region hvor det gjøres mye godt arbeid med å inkludere og integrere våre nye landsmenn. Profesjonsutøvere i mange yrker gjør langt utover det som kan forventes. Hundrevis av frivillige utviser stort engasjement og stor glede i å bygge vennskap og relasjoner med mennesker fra andre kulturer.

Det er ingen hemmelighet at vi støter på vanskeligheter underveis i dette arbeidet. Men det som for alvor skaper frustrasjon og motløshet, kommer fra Staten og statlige etater. På den ene siden oppmuntrer og oppfordrer regjering og politikere til å bidra i integreringsarbeid. Samtidig opplever vi at den samme staten, gjennom både byråkratiet og politiske utspill, undergraver arbeid som møysommelig er bygget opp på grasrotnivå rundt om i lokalmiljøene.

Nedlegging av godt etablerte asylmottak i Rogaland denne høsten er et eksempel på hvordan det statlige systemet og politikk river ned og hindrer gode relasjoner som er skapt lokalt. Det er verst for barna som må skifte barnehage og skole enda en gang. På grunn av nedlegging av mottak greier ikke IMDI en gang å bosette familier som skal prioriteres.  Fylkesmannen i Rogaland uttaler i SA den 22.11 at dette er i strid med departementets egne retningslinjer og at Barnekonvensjonen brytes.

Nedleggingen rammer også enslige. En særlig belastet gruppe blant disse er eldre som er syke. Alle blir redde og sover nesten ikke – dette fører til større helseplager og  økte samfunnskostnader.

Vi skjønner at plasser må nedlegges når det kommer færre asylsøkere, men vi etterlyser plan, oversikt og koordinering. Slik det har skjedd i høst virker alt tilfeldig, uforutsigbart og rotete. Systemet virker fullstendig overbelastet. Alt dette påfører mennesker som fra før av er hardt rammet, unødvendige nye påkjenninger. Ubrukte penger avsatt til å ta imot flyktninger bør kunne brukes i dette arbeidet.

Den store gruppen av positive, engasjerte mennesker som gir av seg selv i møte med mennesker både gjennom jobb og fritid, rammes også. Det gjør nemlig mye med engasjementet å oppleve seg motarbeidet av «systemet». Opplevelsen av at ingenting nytter er over tid drepende og lammende på engasjementet. Det er med stor uro og frustrasjon vi hører om planer for ytterligere nedlegging av mottak.

For å gi noe av dette et ansikt har vi stilt følgende spørsmål til en rekke personer som over mange år har vært integrerings- og inkluderingsagenter gjennom relasjonsbygging og støtte til mennesker som har søkt opphold i Norge:

  1. Hvordan påvirker nedleggelsene og stadige flyttinger ditt eget engasjement med å inkludere og integrere mennesker i ditt nærmiljø?
  2. Hvilke observasjoner har du gjort av reaksjoner hos personer som må flytte ofte?

Alle svarene sendes i sin helhet som vedlegg.

Her er noen korte utdrag:

Marit Skara Andersen, Stavanger.  Som frivilling hjelper og støtte til barnefamilier oppleves en slik «brutal» flytting ganske uforståelig. Det føles ofte meningsløst å forsøke å hjelpe dem som har fått lovlig opphold og skal integreres, når våre myndigheter motarbeider oss.

Ekstra flyttinger virker meget uheldig og frustrerende både for barn og foreldre og oss frivillige hjelpere. Det tapper en enormt for krefter og forsinker og hindrer en god integreringsprosess.

Lene Høigård, Stavanger har vært vennekontakt for ei enslig dame i flere år. Lene sier: «Jeg blir fortvilet på vegne av de som rammes. Ser ikke myndighetene verdien av oppbygd kompetanse på mottak som har eksistert i mer enn 20 år? Jeg mister troen på myndighetene våre. Handlingene slår ihjel ordene om  at det er viktig «å lykkes med integreringa» . I stedet for å støtte og oppmuntre frivilliges tiltak, opplever jeg at det vi gjør undergraves..

Det er en påkjenning for meg å se hva det gjør med den personen jeg er kontakt for.  Hun reagerte med desperasjon på nyheten om at Sandnes mottak skulle nedlegges. Hun sov ikke på flere netter, gråt mye, var svært nervøs og ute av seg. Hun mistet alt håp.»

Magnhild Ueland, Nærbø er en annen person som gjennom mange år har engasjert seg for å inkludere asylsøkere på Hå mottak, Nærland. Hun kjenner flere som har flyttet én, to eller flere ganger i løpet av de siste par månedene. Flyttingene gjør det vanskeligere rent praktisk å holde kontakten som er etablert. Det blir et tyngre arbeid å involvere seg i nye mennesker. Hvordan virker flytting på de det gjelder? Hun har observert: «Glade optimistiske mennesker som har overlevd krigen, mister håp om at samfunnet vårt ønsker å se dem som en ressurs. Manglende mulighet til å delta med egne evner og ressurser blir bytta med håpløshet og depresjon».

Arne Ege, Nærbø beskriver stor frustrasjon hos sine venner over å måte begynne på nytt, igjen og igjen. For egen del opplever han at det blir vanskeligere å opprettholde kontakten på samme måte som tidligere på grunn av større avstand.

Marianne Lygren, Bryne.  Vennskap som er bygget opp, blir skadelidende. Inkludering og integrering føles som meningsløse ord. De orker starte på nytt enda en gang, orker ikke å bygge opp nytt nettverk, orker ikke være positive til ny språkkafè med nye velvillige nordmenn osv. De vil ha varige gjensidige relasjoner, som alle mennesker vil ha. Faren for at de isolerer seg er stor.

 Oddbjørn Stangeland, Nærbø.  Jeg føler meg flau på Norges vegne over det jeg opplever av uforutsigbarhet og rot i det norske systemet. Det virker uprofesjonelt. Jeg registrerer at motivasjonen til å lære norsk og arbeide for integrering i det norske samfunnet synker drastisk når de beordres til ny flytting. Noen mister troen på en framtid i Norge. Noen føler seg lite verdsatt – som kasteballer i et system.

Til slutt tar vi med hjertesukket fra

Jane Høyland Stangeland, Nærbø:   Eg vert motlaus og kjenner på ei makteløyse som til tider er lammende. Kvifor er det ingen politikarar som reiser seg opp og seier at no er det nok? Eg skal med glede gje min stemme til det partiet som reiser seg opp og seier dette ved neste stortingsval.»

De som siteres her, er dugnadsmennesker som bretter opp ermene og tar et tak der det trenges. Det er mennesker som ser andre, som er opptatt av andre enn seg selv. Det bør uroe og bekymre politikere når mennesker som gir så mye av seg selv, blir motløse av å oppleve seg motarbeidet av staten og den politiske ledelse.

Derfor spør vi: Hva kan du som leder av dagens regjering gjøre for at vi som har tatt din utfordring på ramme alvor, ikke skal slippe taket i det engasjementet som du utfordret til, og som vi tror det kan bli vanskelig for både flyktninger og samfunnet de skal inn i å klare seg uten.

Og her er svaret fra departementet:

Brit Nustad

Deres ref. Vår ref. Dato 16/7412 – MOMA 04.01.2017

Henvendelse om asylmottak og frivillig sektor

Vi viser til din henvendelse av 1.desember til Statsministerens kontor vedrørende asylmottak og frivillig sektor. Henvendelsen ble oversendt Innvandringsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet for besvarelse.

De økte asylankomstene høsten 2015 bidro til å sette mottakssystemet under et stort press. Situasjonen medførte et stort behov for nye innkvarteringsplasser over hele landet for å sikre nyankomne tak over hodet før vinteren. Både akuttmottak og ordinære mottak måtte etableres på kort varsel. Mange aktører, både offentlige og private, gjorde en viktig innsats for å håndtere den krevende situasjonen, og vi setter stor pris på de frivillige organisasjonenes bistand til dette.

For øyeblikket er ankomsttallene historisk lave i Norge. UDI står derfor overfor en svært krevende situasjon med utfordringer knyttet til kapasitet og belegg i mottakssystemet i en tid med store svingninger i asylankomstene og en stor internasjonal usikkerhet.

UDI har gjennom høsten redusert mottakskapasiteten betydelig i takt med nedgangen i ankomsttallene. Samtidig er det all grunn til å ha forståelse for at dette kan medføre ulemper for den som må flytte og for lokale frivillige aktører. Departementet verdsetter høyt det gode arbeidet frivillige organisasjoner gjør for beboere i mottak og håper dette vil videreføres.

For å håndtere mottakssituasjonen og lykkes med integreringen av asylsøkere, er det viktig å ha en god dialog mellom myndighetene, de frivillige og lokalbefolkningen.

Justis- og beredskapsdepartementet har delegert ansvaret for opprettelse av asylmottak til Utlendingsdirektoratet (UDI), og kontakten med mottakenes lokalmiljøer inngår i dette.Departementet går ikke inn på enkeltsaker, men merker oss dine innspill som vi tar med oss i vårt arbeid med mottakssystemet.

Med vennlig hilsen

Kjetil Skogrand avdelingsdirektør

Morten Magnem, rådgiver

Dokumentet er godkjent og sendes uten signatur

Kopi til Lene Moløkken, Statsministerens Kontor.

 

 

Advertisements

One comment on “Hva skjer når både Sandnes og Stavanger mottak nedlegges med få måneders mellomrom?

  1. Wenche Drevland
    12. mars 2017

    Har dette vært i media? DET ER SÅ STERKT.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 11. mars 2017 av i Uncategorized.
%d bloggers like this: