Dønn ærlig asyldebatt! (Del1)

Dønn ærlig innvandringsdebatt? Er det mulig? Her er del1:

Norsk innvandringsdebatt ender alt for ofte og alt for raskt i at vi plasserer merkelapper på hverandre. Den ene siden sier at » du er jo for fri innvandring» den andre siden rasler alt for kjapt med rasisme anklager. Debatten følger også politiske grenseoppganger. Vi kan ikke gå inn for det fordi det er Frp eller Rødt som har foreslått det. Dette er ikke bare fordummende, men det fratar oss muligheten for å finne frem til en rettferdig asylpolitikk som Norge kan være bekjent av.

I RIA fokuserer vi på og jobber frem rettferdighet i hele asylprosessen. Gjennom innsyn i mange avslag har vi identifisert at det kreves endring rundt bl.a asylintervjuet, advokathjelpen og tolkeinnsatsen. Det er ofte her det går galt og konsekvensene følger saken gjennom utallige anker. Også metodikken som UDI/UNE bruker med å lete frem og spre mistilit utover avslaget, samt innvandringpolitiske hensyn, gjør at man får endeløse grunner for å anke.

Det siste eksemplet jeg har sett er en mindreåring asylsøker. Han hevder å være under 18 år. Den første testen, fra tannspesialisten slår fast at han meget godt kan være 16 år og 7 mnd. Den neste, skjelettundersøkelsen sier at kan være 19år, men at det innenfor denne testen er avvik på 15 mnd. UDI klarer likevel å slå fast at han er over 18 år. Det er logisk svært krevende konklusjon. Enda verre er det at man i avslaget skriver at fordi han har løyet om alder, så skaper det mindre troverdighet for hele hans historie.

Samtidig brukes det faktum at han har kommet til Norge med falsk pass, som grunn for avslag. Mitt enkle spørsmål er: hvordan skal man klare å komme til Norge fra utenfor Europa uten falsk id eller smuglerrute. Selv jeg med papirene i orden må vise passet mitt 2-3 ganger før jeg når gaten på Sola.

Så ankes hans sak. Det er åpenbart grunn til å anke, men hver gang avvises det med at det ike er nye momenter i saken. Den politiske forfølgelse i hjemlandet øker for hvert år som går, og det gir økt grunn til frykt og det er helt naturlog at man søker igjen. I 10 år har dette pågått. Det koster Norge enorme summer, hans skuffelse og fortvilelse øker og han kan ikke bidra gjennom å jobbe fordi UDI tok fra han og andre skattekortet. Selv frivillige returer har norske myndigheter problemer med å gjennomføre. Men det er ingen tegn på at man har tenkt å sette strek.

Dette er for alle som leser avslag en velkjent situasjon og antall lengeventende øker for hvert år. Det er ekstremt dyrt. 10 år med mottaksplass, selv en forsiktig to ukeslønn på 1400kr, blir på 10 år over 350.00kr. Lønn til UDI ansatte som 5-6 ganger nå har ihvertfall noe brukt tid. Den norske ambassaden i hans hjemland, har på et tidspunkt gjort en jobb, Landinfo, IMDI, skolegang, barnevern? Samtidig øker sjansen for sosial kostnader om de etter lange frustrende år får opphold. Regnestykket kunne vært annerledes. Han er i sin beste alder, kunne ha utdannet seg og vært en av oljeeventyrets sårt trengte arbeidstakere. Han ville ha bidratt gjennom skatt langt mer enn det han idag koster.

Å rydde opp i lengeventende saker er på alle måter lønnsomme. Ja, vi vil komme til å gjøre feil, ja, vi kommer til å la noen bo her av feil grunner, men det er på alle måter lønnsomt.

Etter at vi har ryddet opp for lengeventende barn og voksne, så er spørsmålet om vi må tenke asylinstituttet på nytt. Er det mulig å endre dagens system til et et rettferdig system? Det skal jeg drøfte i neste artikkel.

Om Terje Høyland

Reisen fortsetter. Litt ubeskyttet sagt så handler denne reisen om å bringe IMI Kirken ut til nasjonene og nasjonene inn i IMI Kirken. Ubeskyttet fordi det dypest sett handler om å bringe Jesus til nasjonene og å møte nasjonene slik Jesus ville ha gjort det. Upresist fordi det også handler om deg, din gruppe, din business eller din menighet som slår følge med oss ut i verden. Terje Høyland + 47 47279194 / terje@imikirken.no

Les alle innlegg av Terje Høyland →