«Lovlig» etter ti år uten papirer
Det er på dagen 10 år siden Demeke Getachew Feyisa kom som flyktning til Norge. Det har vært ti år på vent, men nå ordner livet seg.
For en drøy uke siden fikk Deme- ke beskjeden han har lengtet etter og drømt om i ti år: Han er innvil- get politisk asyl i Norge. Framtids- planene er klare. – Jeg vil studere. Det er ti år siden jeg satt på skole- benken sist, som student i Etiopia. Men heldigvis finnes internett, det erjoopptilossselvidagomvivil lese og lære.
Demeke er blitt et kjent ansikt på Storhaug, men nå blir det antakelig Trondheim.
– Det er der jeg håper å få studere nå. Men så vil jeg tilbake hit.
Aktivist
Det er som talsperson for den store gruppen papirløse etiopiere Deme- ke er kjent.
I mange år arbeidet han ved Norsk Oljemuseum mens søkna- den om asyl ble kvernet i systemet. Et vanskelig liv ble enda vanskeli- gere da han sammen med hundre- vis av andre ble fratatt skattekortet. Han gikk fra å være asylsøker til å være det norske myndigheter kaller returnekter.
Uten inntekt og uten rett til å skaffe seg inntekt.
– Jeg har levert en rekke omgjø- ringsbegjæringer i disse årene, be- talt for advokat av egen lomme, men det har vært veldig vanskelig fordi systemet stadig ber om ny do- kumentasjon.
Der var derimot ingen vilje til å gå tilbake og se en gang til på den opprinnelige informasjonen som jeg hele tiden har hevdet var misforstått.
Fri til å leve
– Men nå er du i mål?
– Ja, jeg er jo det, smiler han. – Det
er vanskelig å forstå, å ta inn over seg. At jeg nå kan leve fritt og gjøre det jeg vil.
– Hva vil du?
– Først og fremst studere, jeg har et enormt savn etter universitetet.
– Du har norsk samboer, men ikke barn?
– Det har ikke vært riktig å sette barn til verden når situasjonen har vært så usikker som den har vært. De siste årene har jeg jo ikke hatt inntekt heller, jeg har overlevd fordi
min studerende samboer har hatt jobber på si.
Han har ikke gitt opp håpet om at alle han har kjempet for de siste årene en dag skal få samme beskje- den som han selv har fått, at de skal få tilbake livene sine, tryggheten.
– Jeg kommer til å fortsette dette arbeidet.
Akkurat nå jobbes det med å fremme en sak på vegne av etiopi- erne i Norge for Menneskerettig- hetsdomstolen i Strasbourg.
Som ung student i Etiopia ble Demeke engasjert på samme måte, mot regimets undertrykking. Til slutt ble situasjonen så vanskelig at han måtte flykte.
– Som opposisjonell ble jeg nærmest fotfulgt av politiet og jeg fikk verken pass eller id-kort, så det ble en lang og vanskelig reise før jeg til slutt kom til Norge.
– Hvor farlig er det etiopiske regimet i dag?
Spioner
– Veldig farlig. I motsetning til diktaturer som Eritrea og Nord-Korea
der reglene er tydelige, alle vet hva som er forbudt og hva det betyr å utfordre regimet, er det mer subtilt i Etiopia.
– Overvåkingen er overalt, også her i Norge har regimet spioner. Vi frykter at også vårt miljø kan være infiltrert, det er vanskelig å forestil- le seg hva det gjør med oss.
Det er tydelig at norske myndig- heter, til tross for det er skrevet un- der en omstridt returavtale med Etiopia, deler denne frykten.
Asylvedtaket er forankret nett- opp i engasjementet i Norge, for etiopiske flyktninger og mot hjem- landets regime.
– Mange av de papirløse er i sam- me situasjon, de har uttalt seg kri- tisk mot etiopiske myndigheter og de har deltatt i demonstrasjoner der finnes bilder fra.
Jeg håper nå at flere vil få forny- et behandling av søknadene sine, at norske myndigheter har forstått hvor farlig og uberegnelig det etio- piske regimet er.
Publisert av Torunn Egge Roux i Aftenbladet. Foto av Aftenbladet.
Om Terje Høyland
Rettferdighet i asylpolitikken (RIA) 