Båt etter båt, fylt til randen tar ut fra nord afrika’s kyst. Folk er så i behov for endring at de er villig til å sette liv i fare til en prislapp som ofte stiger opp til 50.000kr. Bare siste dagene er 300 omkommet utenfor Europas kyst. 107.000 har i fjor krysset Aden bukten, noe tilsvarende prøver seg over Middelhavet. Det er jo direkte frekt å ønske seg til vårt kontinent. De må jo forstå at det er vårt:
Ingebrigt Steen Jensen skrev på sin facebook:
«33.000 arbeidsinnvandrere er meldt kommende år, og Civita-leder Kristin Clemet er bekymret. «Det blir flere å dele oljeformuen på», uttaler hun. Fy fader og – også den da, som er BARE VÅR. Den oljen gode nordmenn selv har lagt i havbunnen gjennom nasjonal dugnad i 60 millioner år, og som derfor tilhører oss og bare oss. Hva blir det neste? At noen syriske barn som har overlevd angrep med kjemiske våpen skal komme hit og belaste det norske Helsevesenet? Det er VÅRT, hører dere! Alt sammen er VÅRT. Hold dere unna.»
Vi står fremfor betydelige utfordringer hvor eneste vei er at vi rike må dele, åpne opp og gi plass. Både for å løse klimakatastrofen og fattigdomskrisa. Begge kriser vil kraftig føre folk ut på vandring Enten så står modige ledere frem som våger å lede i en svært krevende prosess ellers så presser det seg frem. Sannsynligvis så avvises det hele med argument som at om vi går ned i velstand så blir alle fattige. I dypet ligger en tanke om at alt vi har er vårt og ingen har krav på å ta det fra oss.
Minner mye om de adlige som festet på Versailles slottet mens hele Paris sultet ihjel.
Har tidligere stått på trykk på voyagetolife bloggen.