Mer rettferdighet til asylbarna?
Venstre og Krf har i en historisk avtale med Høyre og FRP oppnådd et amnesti for asylbarna. «Vi har sikret asylbarna økt rettferdighet», sier Hareide til Aftenposten. Dette er gledelig, men også grunn til å spørre om hva prisen blir når det snakkes om en strengere asylpolitikk:
Aftenposten sier: «Venstre og KrF har fått gjennom et amnesti for asylbarna, men må bite i seg en generell tilstramning av asylpolitikken». Avtalen de fire partiene har laget er omfattende om asylpolitikken. Den omfatter både en viss opprydding i asylbarnas situasjon, viktige innspill i integrering, familiegjenforening og i forhold til endringer i asylprosessen. La oss her prøve å løfte frem de ulike sider som berøres:
Grunnholdningen er positiv: Innvandring er en «kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling. Variasjon bidrar til nytekning, innovasjon….»
Viktig fokus på forventninger knyttet til språk og egeninnsats. Avtalen sier: » Det å stille krav til innvandrere er å vise dem respekt.» Å ha betydning og bli møtt med forventinger er noe de aller fleste mennesker trives med. Språk er i denne sammenheng, sammen med tilgang til jobb de to viktigste integreringsfaktorene. Språk forventninger komme rrydelig frem, jobb har ikke samme fokus i avtalen. Eksemplevis så havner rundt 50% av de som bosettes i Stavanger Kommune i NAV systemet utennå ha kommet ut i jobb. Her skulle vi gjerne sett flere tiltak.
Asylbarn opprydding er positiv. Det er på høy tid og overraskende at Rød/grønn regjering ikke så hvor inhumant situasjonen hadde blitt. Det gjenstår å se hvordan de ulike betingelser vil slå ut for de som har hatt en uavklart situasjon. Det er samtidig positivt at barns beste skal styrkes i etterkant av et oppryddende amnesti. Vi registerer at man mener at man ikke kan hente Neda hjem. Det gir ikke mening at man klarte å sende dem til Jordan, men ikke ser for seg hvordan man skal hente dem hjem. I flere av sakene er det fullt mulig at foreldrene ikke skulle hatt opphold, men vi kan ikke forvente at folk setter livene på vent på ubestemt tid. Vi må ta høyde for at folk finner hverandre, får barn, skifter tro o.l. I løp av ti år. Å beskylde dem for å skyve ungene foran seg gir ikke mening. Vi må leve med at hensynet til barn vil gi noen voksne opphold som strengt tatt ikke burde ha det.
Samtidig er det uklarheter som kan slå veldig uheldig ut. Det gjelder den betingelse at det vil omhandle barn fra land med returavtale. Jordan, Libanon, Palestinske selvstyreområder, Iran, m.fl er blandt dem som ikke har returavtale. Dette vil slå skjevt ut og ikke børe rettferdig. returavtaler krever en forholdsvis velfungerende mottaker land og her straffes dermed barn for å ha flyktet fra land som ikke har kunne inngå returavtale med Norge. Det gir ikke mening at man ikke rydder oppder hvor det ikke er returavtale. Hva skal de da gjøre? Fortsette å bli gående i det uvisse? Et overraskende innspill, som neppe er til å leve med. Det burde gå å rydde opp for alle, for så å forbedre kvaliteten på asylbehandlingen slik at stadig færre blir lengeventende. Mange spør seg med rette om forslaget innebærer bare mindre endringer fra forrige regjering.
Det at det kun gjelder barn ankommet før at returavtalen blir også urettferdig. Avtalen med Etiopia er forholdsvis ny, mens den med Afganisthan ble opprettet i 2005. Her er det lett å se for seg at deler av et barnekull er født etter fristen. Kravet om oppgitt id er også en krevende betingelse. De fleste ankomne ble gitt dårlig råd om å hive id papirer før de ankom Norge. Flere sliter med å bli trodd på deler av sin id, alder, opprinnelsessted. Andre har ikke fått med seg papirer i flukten o.s.c. Dette kan hindre en nødvendig opprydding av lengeventende barn. Vi registrerer at NOAS frykter at så få som 150 av rundt 700 lengeventende barn blir berørt av ordningen.
Hva med de lengeventende voksne?
Det mangler også opprydding av sakene til voksne lengeventende. De endeløse ankene handler for mange av dem om at de ikke har fått reelle svar på sine søknader. Istedenfor at UDI har behandlet saken har man letet etter grunner for tvil. Konvertitter er ikke kristne nok, slår en nemdsleder fast helt på egenhånd, gang etter gang. Uten å ville rådføre seg med kirkas ledere som har årelang akademisk utdannelse og åreland erfaring i å se grader av tro og religiøs aktivitet. En hurtig behandlingstid krever betydelige forberdringer av behandlingens kvalitet. Avtalen er skritt i riktig retning, bl.a i å styrke prosessen i forkant av første søknad. Svært mye av problemene oppstår i det første asylintervjuet og en ordning av kvalifiserte bisittere slik som Sverige har er et viktig tiltak i å gjøre behandlingen mer rettferdig.
Rask saksgang krever forbedret behandlingskvalitet:
Presiseringen i avtalen om rask saksgang og begrenset ankemuligheter i grunnløse omgjøringsanmodning er viktig prinsipp. I mange av de omgjrøingssaker som RIA har fulgt tett er det ingen grunnløse anmodninger. Om man flytter på dette viktige moment, så vil situasjonen bli svært uholdbar. Like uholdbar om rask saksgang kombineres med like slett behnadling som vi så alt for ofte har sett de siste årene.
Lukkede asylmottak er et tiltak vi tar avstand fra. Det blir aldri greitt å sette barn og lovlydige mennesker i fengsel. Rettsikkerheten forringes i og med at det blir vanskelig for det norske samfunn, media og organisasjoner å følge med på prosessen til den enkelte. Vi tar på det sterkeste avstand fra et slikt grep og vil veldig lett få svært uheldige og rettstridige aspekter med seg. Det presiseres heller ikke om man interneres frem til avklart asylspørsmål en slik utvikling vil være enda mer betenkelig. Kulturforskjeller er en stor utfordring i denne prosessen. Å ikke ha noen peiling på den norske likhetskultur, sannhetens opphøyde plass, tillitskulturen til styresmakter m.m. gjør at man veldig lett kommer skjevt ut. Et lukket mottak, i et system som ikke har tilstrekkelig kulturell kompetanse vil ting bli tolket på helt andre måter enn det egentlig var ment fra den nyankomne. Feilprosenten risikerer å bli svært høy,om de nyankomne ikke får kompetent hjelp til å legge frem sin sak på en måte som blir rett forstått av norske myndigheter.
Å skille klageinstans fra første instans er veldig positivt. Idag er det alt for tett mellom UDI og UNE. I enkelte tilfeller har samme mann vurdert anken på hans eget avslag.
Syria spørsmålet er utelatt. At Norge ikke tar et liknende ansvar som Sverige fremstår uforståelig. En krise med to millioner flukt hvor vi som et av verdens rikeste land ikke vil ta ansvar gir ikke mening. Å skulle skape frukt for at noen kan være teorrister som etterretningsmyndightene har gjort i media er betenkelig, da vi snakker om kvoteflyktninger fra FN systemet. Fn har et betydelig fokus på problemstillingen og det at enkelte politikere skaper en slik frykt kan vanskelig sees på som noen annet enn fremmedfrykt. At spørsmålet ikke er med i avtalen er uheldelig. At debatten på ja eller nei til kun 1000 syriske kvoteflyktninger er en utdraging av tid som de syriske flyktninger ikke har.
Familiegjenforening er et problemområde som nå skjerpes ved forhøynet krav til formue/ inntekt. Motivasjonen er vern mot tvangsgifting. Det gleder oss. Samtidig er det et nødvendig tillegg av skjønn som skrives inni avtalen. Dette er nødvendig for bl.a etnisk norske som jobber for lavlønna idealistiske organisasjoner i utlandet og som gifter seg med ektefelle fra utenlands opprinnelse. Kravet om inntekter vanskeliggjør allerede i dag deres mulighet til å bosette seg sammen i Norge etter endt idealistisk jobbing for en NGO. Skjønent må omfatte disse gruppene for at dette skal kunne bli levelig for denne gruppens behov for familiegjenforening.
Konvertitt og homofile
Vi gleder oss over siste paragraf om forfølgelsesfare av religiøse grunner og seksuell legning. Pragrafen sier: «Praktiseringen av beskyttelse basert på religion eller tilhørighet til sosial gruppe (seksuell legning) utredes og sammenliknes med UNHCRs retningslinjer og EUs statusdirektiv.»
Dette lover godt og vi følger spent med om det følges opp med nye tiltak. I konvertittsaker f.eks vil vi foreslå at man trekker inn kompetente konsulenter i å vurdere endringen av religion er reell. Vi kan ikke la oss overraske av at folk som flykter fra sitt land og er blitt behandlet brutalt kan være betydelig åpen for å forlate den tro som disse samme er drevet av. Vi kan heller ikke overraskes av at folk ikke setter sitt liv på vent og nekter seg alle nye impulser.
Terje Høyland
På vegne av Rettferdighet i Asylpolitikken
Om Terje Høyland
Rettferdighet i asylpolitikken (RIA) 
